Å bruke Bjørnstjerne Bjørnsons kjente sitat om GBB og nasjonaldagen er kanskje å ta litt hardt i, men selv om vi ikke kan skryte på oss å faktisk redde verden, så har vi i hvertfall spredt god stemning og musikk fra morgen til kveld rundt i kommunen!

Kalaset begynte med barnetoget på Ålgård, og i år hadde GBB fått æren av å være nesten først ut, bak flaggborgen. En litt kjølig morgen la ingen demper på stemningen, hverken i toget eller blant tilskuerne langs ruten. Vel framme på Ålgård Stadion var det rett i bussen for å komme oss til Gjesdal og neste tog. Her var vi også med på kransenedleggelse, før det bar videre mot Dirdal. 3. tog ut!

Både GBB og resten av toget ble tatt godt i mot i det vi marsjerte inn på Dirdal skule, samlingspunkt og "endestasjon" for 17. mai toget her. Det ble også tid til en liten minikonsert før vi satte kursen mot Oltedal, Lafthuset og en velfortjent middagsbuffét! En snau time senere var det avgang for toget i Oltedal, og det var en fornøyd og mett GBB-gjeng som marsjerte nedover dalen.

Siste tog ut for GBB på 17.mai er som alltid folketoget på Ålgård. Og selv om det røyner på i både bein, lepper, hender og hode, så er det også ekstra kjekt å spille i dette toget. Æren for det skal Ålgårdbuen og alle andre som møter opp langs togruten ha, det var stor stemning fra start til slutt! Det hele ble, tradisjonen tro, avsluttet på Stadion med tale og "Ja, vi elsker" akkompagnert av et samlet GBB og Ålgård Skolekorps.

Nå er det slettes ikke bare GBB som har vært ute på gode gjerninger denne dagen. Vi har i år hatt gleden av å ha med oss ekstra mange vikarer, som frivillig trør til for å gjøre GBB enda mer spilledyktige gjennom dagen. En stor takk til dere alle! Vi må heller ikke glemme vår kjære bussjåfør Frank, som ofrer både 17.mai-spilling med Riska Musikkorps og resten av nasjonaldagen for å få GBB trygt frem fra plass til plass!

Årets 17.mai-statistikk for GBB lyder som følger:  Ca. 28 000 skritt, 55 marsjer, 12 vers av "Ja, vi elsker", 2 vers av "Kongesangen" og 2 vers av "Gud Signe Vårt Dyre Fedreland". (Takk til Helen for alltid å ha oversikt!) Mon tro om vi slår dette neste år? Vi gleder oss!